"Noen ganger berunder jeg meg selv"
Hyggestund med Frank Zappa

By Radagast

Gateavisa, #1 1974

Her følger en overligger fra sisre høst, nemlig er utdrag av er kasettbånd med opptak fra Frank Zappas pressekonferanse på Grand Hotel i Oslo dagen før Kalvoyafestivalen. Gateavisa var møtt opp ( ikke invitert) sammen med en variert gjeng medarbeidere i presse og NRK.

"Jeg så en gang en film du har lager. Den hadde en scene med en månerakett som gikk opp i skrittet på en jente. Hvorfor laget du den?" spør en agressiv fyr fra billedbladet NÅ.

"Jeg har aldri lager en slik film” svarer Frank Zappa. "Ideen er jo god, men jeg har ikke råd til noen månera kett. Jeg skal foreslå det for Alice Cooper."

"Hva synes du om Alice Cooper?" skyter en annen journalist inn.

"Jeg tror Alice Cooper har noe å gi hele verden."

"Hva da?"

"Det er er godt spørsmål."

Intelligent?

"Du er glemsom og uintelligent, jeg er sikker på at du laget den filmen." NÅ gir seg ikke. Frank Zappa har jo begynt å venne seg til pressefolk etterhvert, men denne gangen må den ellers kjølige musikeren sette fra seg kaffekoppen og sluke rekekanapeen for han svarer.

"Du er sikker på at det er jeg som er uintelligent da? Du vil ikke legge deg ned pä sofaen litt? Jeg skjønner at stoffmisbruk i Norge virkelig griper om seg."

Mens NÅ og Zappa fortsetter å krangle, kaster vi et blikk rundt i Grand Hotells kabinett. Frank Zappa i innsvinget grønn, heller motepreget tweedjakke. En groupie. Ett stk, bodyguard. En bunke journalister. Det eneste vi savner er resten av gruppen: Ian Underwood, Jean Luc Ponty m.ﬂ.

"Det er noe galt med dere som skriver om rock" sier Zappa. "Dere har alltid skrevet helt sprøtt‚ dere skriver sprøtt i dag og vil nok fortsette med det i fremtiden. Dere er bare interessert i idiotiske saker som de siste kjærlighetshistoriene, vekten av utstyret og all den dritten. Dere går bare rundt grøten og tar ikke opp det dere er ansatt for å skrive om, men som dere ikke forstår: rock. Men – vi kammer jo hit for første gang, og folk har bare hørt oss på plate. Mothers of Invention har jo vært sammen i ti år, men i ti forskjellige varianter. Det jeg sier om ett band gjelder ikke for de neste. Slikt skaper en del forvirring. Men den beste veien ut av den er konsertene.”

Min musikk har ikke mening

"Hvordan vil du beskrive musikken din?"

Zappa nøler ... "Komplisert ... jo, det er ordet – og morsom da. Jeg et en utloper av sirkustradisjonen, – det gode gamle sirkuset."

"Du legger ikke noen dype folelser inn i musikken?"

"Overhodet ikke. Den er utelukkende underholdende, dvs. den er fullstendig ufølsom. Min musikk er uten mening, den er morsom. Jeg tror at så lenge vi ikke menet noe, vil ingen ta anstøt av oss."

"Men på tidligere plater protesterte du mot f.eks. fascisme i USA, og oppfordret folk til å reise til San Francisco og kaste seg ut på den psykedeliske bolgen. Har du tenkt å ta opp disse tankene igjen, kanskje tilpasse dem dagens situasjon?"

"Jeg har sagt det jeg har å si om politikk, det er fremdeles sant – så jeg har ikke behov for å si mer. Ta opp dagens hendinger? Vel ... det ville være kjedelig. Dessuten ... Hvordan skal vi kunne ta opp slike standpunkter når vi ikke vil støte folk?" siet Zappa med et lite ertende smil, som får meg til å lure: Hva sa han egentlig nå?

Men det neste spørsmålet følger iallfall naturlig:
"Hva får deg til å lage musikk?"

"Jeg er interessert i musikk. Det er irriterende at alle skal gå rundt og spørre: om klare tolkninger av musikken min. Det beste i musikken kan ikke uttrykkes i ord."

Only in it for the money?

"Du sa engang "We're only in it for the money"?"

"Er hjernen din så stor" svarer Zappa og holder tommel – og pekefingeren to millimeter fra hverandre. "Det var til en plate vi lager, og det var ment som en parodi på Beatles Sgt. Pepper-album. Omslaget hadde jo også alle Sgt. Pepper-varemerkene strødd utover."

"I sted sa du at musikken din er komplisert. Den siste LPen din, "Over Nite Sensation", er vel nettopp det. Kommer det av alle jazzmusikerne du har med deg nå?"

"Kanskje. Hvis jeg setter de folkene til enkel komp. går de fort trett. Men leg spiller jo den musikken jeg selv liker."

rock & jazz

"Du foler deg ikke som en del av den gruppen du spiller sammen med?"

Forbauset Zappa: "Nei, hvordan skulle jeg kunne det?"

"Hva kommer du til å spille i fremtiden?"

"Jeg har lyst til å spille mer rock. Vel – ikke den super-jeg-lengter-sånn-tilbake-til-gode-gamle-dager-rocken som er så populær i dag. Jeg vil spille skikkelig rå rock. Ikke så mye jazzpreg som i det siste. Ikke misforstå – rocken har sikkert hatt godt av jazzpåvirkning. Jazzen har gjort musikerne mer bevisste."

"Hva med påvirkning den andre veien? Chick Corea, Weather Report og mange andre jazzgrupper har jo fått ganske srerkt rockpreg etterhvert."

"Jeg tror ikke der er ekte. Jazzmusikerne spiller ikke rock fordi de liker det. De spiller rock for å leve."

"Du beundrer ikke noen andre musikere?"

"Nei!" Et fort og bestemt svar. "Noen ganger beundrer jeg meg selv, andre ganger ikke."