En av vår tids musikalske genier

By Steinar Garhovd

Finnmarksposten, 25 April 1978

Frank Zappa var en av forgrunnsfigurene innen 60-tallets rocke-musikalse utvikling. Tross hans påvirkning innen musikken, er det først i de senere år at hans egne innspillinger har begynt å selge i litt større mengder. I alle år har han hatt en kjerne med tilhengere som har vært «helfrelst» på hans musikk, i dag har hans musikk fått et mye bredere publikum.

10 år gammel var Francis Vincent Zappa da han flyttet med sine foreldre til California, og der har han utviklet seg som en typisk «West Coast»-musiker. Spesiell på alle måter. Frank Zappa er en selvlært multi-instrumentalist. Han har gått gjennom forskjellige grupper under skolegangen i tillegg til lokale lag, for han ble seriøst interessert i musikk. Hans musikalske interesse, har ført til at han har studert harmonilære, og han har blitt meget påvirket av plateinnspillinger av Stravinsky og Howlin' Wolf. Arrangering og spilling ble også Zappa's store interesse, og i 1960 kom den første innspillingen hans. Det var en «sound-track» fra en film med navnet «The world's greatest sinner.» Karakteristisk for Frank Zappa, var at han allerede her benyttet mange musikere, 52 i tallet. I 1963 kom Zappa's andre LP. Også dette var et «soundtrack» – fra filmen «Run home slow». Fra dette albumet fikk Zappa en såpass stor inntekt, at han kunne kjøpe seg sitt første innspillingsutstyr, en liten 5-kanals sak, og han laget seg et lite studio. Da var han 22 år gammel.

Han ble godt innvolvert i en mengde lokale singleutgivelser under forskjellige navn, og i slutten av 1964 ble grunnlaget til The Mothers lagt – da under navnet The Muthers. Foruten Frank Zappa, var Eliott Ingber (senere medlem av Fraternity of Man og Captain Beefheart's band), Roy Estrada (også med Beefheart senere, nå medlem i Little Feat), Jimmy Carl Black (Senere med i Geronimo Black) og Ray Collins med. I 1966 fikk de platekontrakt med Verve, og lagde sin første Lp, et dobbeltalbum med navnet «Freak out!» Denne Plata, sammen med reklamen omkring, ga Zappa selv god reklame som spesiell, og dette førte til gruppenavnet «Frank Zappa and the mothers of invention» som er deres navn i dag. Frank Zappa og Mothers ble synonyme med uttrykket «freak»-musikk. Dette første albumet, og de som senere fulgte tett på, Viste deres styrke og kjennskap til kunsten å kombinere forskjellige musikktyper, og på denne måten begynte de å parodiere andre grupper innen pop/rock-genren. Zappa's skriving fulgte tett med populariseringen av revolten mot det som 50-åra sto for. Det gjalt livsstil og levemåte. Gjennom mange uforglemmelige melodier gjorde Zappa dette. En av de beste er vel trolig «America drinks and goes home» på LP'en «Abselutely free». Det var allerede på denne tiden at Frank Zappa viste at han var langt foran sine Samtidige innen musikken. Hans måte å tenke, skrive, arrangere og produsere, var unik. Andre og tredje LP, «Abselutely Free» og «We are only in it for the money» fra 1966 og 1967, var rett og slett meget satiriske. Den siste av disse LP'ene, var en direkte latterliggjørelse av The Beatles' «Sgt. Pepper...». Målet var ikke bare å drite ut Beatles, men også det som vi kjenner som «The american way of life», hippie-bevegelsen og alle små-kommunistene.

De platene som fulgte etter denne perioden, kom til å bli mer basert på det rent musikalske, eller som det var med «Ruben & the Jets» fra 1967, her ble nostalgien for første gang satt på vinyl. Her gienskapte han vokalgruppene på den parodierende måten han er blitt kjent for. I 1969 kom Zappa ut med sin første solo-LP, «Hot rats». Denne plata ga Zappa navn som en av de aller beste jazz-rock-gitarister som vår tid har. Hans sterke og følelsesmessige spillestil overrasket mange mennesker. Tilhengere av f.eks. Eric Clapton, måtte bare bøye seg i støvet for Zappa.

Ettervert som tiden ar gått, har Frank Zappa vist en meget sterk evne til å gienskape de forskjelligste former for musikk. Han svinger helt fra det klassiske, via jazz, 50-talls musikk, og over til det mest eksperimentelle. Alle har en mulighet for å finne sin stil nettopp hos Frank Zappa. Allikevel må det sies at man må lære seg å høre på Frank Zappa. Det er ikke bare å gå fra disco-musikk til Zappa's musikk. Resultatet ville bli meget nedslående. Det må komme i små doser. Etterhvert blir det da umulig å ikke like Frank Zappa og hans musikk.

Frank Zappa har ord på seg for å være en datamaskin når det gielder alt med musikk. Han tenker ikke i det hele tatt, han bare skriver ut det som ligger i program-minnet. Om dette er sant, er vanskelig å si, men at det han gjør er mer enn interessant, det kan sies med sikkerhet.

Skal Frank Zappa summeres opp, kan det kort sies: Han er ingen stereotyp personlighet, han er en av de dyktigste musikere, komponister, arrangører og produsenter som finnes i dag. Han er et unikum!