Frank Zappa
By Jan H.
Den kontroversielle popartisten Frank Zappa startet sin karriere som medlem av gruppen Mothers of Invention – som gruppens mest sentrale medlem, forøvrig. Dette var i slutten av sekstiårene, på en tid da folk fortsatt lot seg sjokkere av popartisters mer eller mindre bissare innfall – og Frank Zappa & Co. forsto a skape blest om seg selv ved hjelp av sjokk-metoden. Zappa, som snart sluttet i/oppløste Mothers of Invention for å gjøre karriere på egenhånd, var en oppfinnsom PR-mann. Hans mest berømte PR gimmick er kanskje den posteren som viser herr Zappa sittende på do med buksene om knærne – den solgte i mer enn en million eksemplarer og ble gjengitt i utallige aviser og ukeblader. Man skulle tro at Frank Zappa var det første menneske i verden som noen gang hadde gått på do ...
Etter hvert roet Zappa seg ned når det gjaldt effektmakeri og PR-gimmicks ( han var blitt så berømt at han trengte det ikke lenger), og folk fikk øynene – rettere sagt ørene – opp for at han ikke først og fremst var en utfordrende bajass, men en førsteklasses musiker. I dag tilhører han de store, etablerte stjernene, han kan se tilbake på en lang rekke LP'er, en omfattende turnevirksomhet og enkelte single-hits. Zappa har vært – og er fremdeles – først og fremst en LP-artist; navnet hans har sjelden forekommet på single-listene, men en gang imellom har han også tenkt i det lille format og produsert en hitlåt. American Dream fra et par år tilbake er kanskje hans største singlesuksess. [1]
Den reiseglade Zappa har besøkt Norge en rekke ganger og blant annet vært trekkplaster på Kalvøya-festivalen. I dag fremstår han som en dyktig, intelligent musiker som ikke tar seg selv så altfor høytidelig – men som tar sitt publikum langtmer alvorlig enn han gjorde den gangen for snart femten år siden, da han avspiste sine dyrt betalende tilhørere med å spise en banan på scenen og gå sin vei – uten å spille en strofe ...
1. Of course, the "Bobby Brown", which was #1 in Norway, is mentioned here.
Oh God, I am the American dream
I do not think I'm too extreme ...