Joe's Garage Acts II & III

By Tor Marcussen

Lyd & Bilde, January 1980

Frank Zappa "Joe's garage acts II & III"
CBS 88 475

Frank Zappa har oppnådd en enestående posisjon i Norge. Her blir han valgt til «årets rockmusiker" i leseravstemninger, platene hans topper salgslistene, både LPer og singler, og han er et yndet intervjuobjekt for aviser og blader. Zappa selv skjønner lite av det hele, han ble visstnok meget overrasket da han fikk høre resultatet av avstemningen.

For Zappa er ikke prototypen på en publikumsfrier og en maskinprodusent av lettselgelig kommersiell pop. Snarere tvert i mot. Gjennom hele hans meget omfattende plateproduksjon g|r det som en rød tråd: dette er Frank Zappa, og ikke noe annet. Han lager det han vil uten å skjele til de kommersielle omsetningsmulighetene. Ære være ham for det, og det  er der for morsomt at han også har oppnådd å nå ut til så mange som han har gjon med sine siste plater "Sheik yerbouti" og "Joe's garage part 1 og 2/3"

Det er den siste plata, den avslutlende del av hans historie om Joe's garage som skal omtales her. Det er ingenting på denne plata som skulle borge for topplassering på hitlistene. Her er dat lange låter, prate de klamering av tekster, innfløkte krumspring, lange kitarsolier og grisete tekster. Som det pleier å være på Zappas plater. Jeg trør dette dobbelabumets suksess mer ligger i at svært mange nå er blitt oppmerksom og nysgjerrige på Frank Zappa etter å ha hørt "Sheik yerbouti" og hitlåten "Bobb Brown".

"Joe's garage acts II and III" mangler helt låten med "hit-potensial", men til gjengjeld byr plata på en del riktig fint gitarspill. Min favorit er den 10 minutter lange "Watermelon in easter hay". Og selv om jeg ikke syns denne plata er det beste han har lagd rent musikalsk, er det nok å glede seg oer.

Innholdet, som er en sammenhengende historie over hele tre LP-plater (ca. to timer!) har et bra utgangspunkt.  Myndighetene hat besluttet å forby all musikk (Khomeini lurer i bakgrunnen), for den er farlig og kan sette fantasien i sving. Men gjennomføringen av forbudet byr på praktiske vanskeligheter. Joe og hans venner starter sitt garasjeband like fullt, politiet kommer og Joe blir anbefalt met akseptable sosiale sysler som f.eks. å bli med i den lokale kirkeklubben. Men historien flyter til dels ut, Joe's meritter kommer mer og mer til å dreie seg om sex – i alle varianter og i svært direkte vendinger. I scene ti, act 2, ser Zappa seg nødsaget til å beskrive detaljert Joes omgang med en kjøkkenmaskin ikke bare på engelsk, men også på tysk. Så får han vist at han kan alle «tabuordene» på tysk også.

For meg blir det vanskelig å ta historien alvorlig slik den utvikler seg, og en eventuell "tendens" blir så utvannet at innholdet blit totalt ufarlig.

Norge er faktisk det eneste landet Zappa kan nyte slik popularitet, og salgstallene fra lille Norge er imponerende selv for en blasert amerikaner. Zappa var nylig i Oslo for å drive PR for sitt siste påfunn – filmen "Baby snakes". Joda, vi vil nok høre met fra Frank Zappa.