Zappa sparker fortsatt!
By ?
Frank Zappa gir seg ikke. Og til tross for mannens evne til å pådra seg alt og alle – i bokstavefig forstand – er det grunn til å se med blide øyne på hans produksjon. Av fiere årsaker: Først de mer objektive, som at han tubyr en musikkform som ligger langt på siden av dagens listepop, og at han bidrar til å live opp et kontinuerlig uniformert popmarked. Så de mer personlig betingede årsaker, som at mannen har en utrolig humoristisk sans, og en befriende evne til å sparke i alle retninger. Pluss at han er en rabiat begavet komponist, arranger og utøver!
Sist lanset pa platemarkedet her hjemme er musicalen "Thing Fish", et trippelalbum, komplett med libretto. Dette er musicalen Zappa tok sikte på å få satt opp på Broadway, men som ingen på Broadway ville røre ved. I første rekke fordi den – selvsagt – inneholdt opptil fiere friske spark nettopp mot Broadway. I tillegg til at den amerikanske stilen og regjeringen heller ikke slapp unna.
"Thing Fish" er historien om en gruppe fanger i San Quentinfengslet som blir forgiftet som et ledd i en plan regjeringen har satt i verk, med sikte på å ta livet av uønskede elementer. De fieste dør, men enkelte overlever, med betydelige men. Blant annet vokser det ut klær (!) på kroppen, katoisk inspirerte kvinnedrakter. I tillegg blir ofrenes hoder seende ut som poteter, og de utvikler nebb. Disse utrolige skapninger har problemer med å skaffe seg arbeid etter losiateisen fra fengselet, og kaster seg inn i underholdningsbransjen. Dette er forspillet til musicalen, herfra starter det hele.
Det vil føre altfor langt a skulle forklare handlingen herfra, dertil er den for kompleks og altfor sprø! Men alle får sine spark, Broadway, den amerikanske regjeringen, den blomstrende religionsindustrien, og ikke minst Zappas gamle erkefiender, kvinnefronten i USA. Tekstene er til tider morsomme, til tider perverse, og man kan lære en hel rekke ord som ikke står in engelskboken på skolen.
Og hittil er det ikke sagt noe om musikken. For tilhengere av Zappas eminente gitarspill er albumet til en viss grad skuffende. Teksten er gitt stor plass, de musikaliske turnoveiser tilsvarende mindre. Men det holder. Ikke Ikke minst arrangementene er presise i en grad som er lite kjent i pop- og rockesammenheng.
Men for folk som fra før er freist på Zappa, er albumet et like stort must som den øvrige produksjon fra dette utradisjonelle fyrverkeri i amerikans musikkliv.