Tåregass mott Zappa

By Lars Esselius

Puls, January 1987

Dette er andre del av et intervju med Frank Zappa. Første del sto i PULS 12/86. Da for lot vi Zappa i en lengre utredning om finske restauranter og finsk tango ... Denne gang handler samtalen bl.a. om franskmenn, en konsert på Sicilia der publikum og bandet ble tåregass-angrepet av hæren, om sjef en for CIA, om antiamerikanske strømninger, om sensur av rocke-tekster – og om annensekretæren ved den russiske ambassaden i Washington. Let's introduce: Frank Zappa.

Zappa drømmer seg noen øyeblikk tilbake i tiden, og tenner sin ... ja, man mister ganske fort oversikten over sigarettene som blir konsumere av denne mannen.

– En annen sak, sjekk de to boksene her. Innspillinger fra Rainbow Theatre (London) 1971. Du vet, da jeg ble kasta ned i orkestergraven. Det skal bli plate av dette også.

Zappa refererer her til en hendelse som holdt på å forkorte karrieren hans ganske så drastisk. En gærning orket ikke lenger se på at dama digget Zappa, og bestemte seg for å ta saken i egne hender, bokstavelig talt. Han stormet den flere meter høye scenen, tok tak i Zappa, og kastet ham ned. Zappa brakk høyre armen, et lårbein, og ble nødt til å sine I rullestol en stund.

– Dessuten har jeg akkurat gjort ferdig volum to av plata med Londons symfoniorkester.

– Det virker som om det er en hel del plater på gang?

– Og det kommer mer. Jeg holder på med neste gitar-box pluss at jeg arbeider med en diger box som heter "You can't do that on stage anymore".

- Hva består den av?

- Det er en samleaffære med alle de forskjellige banda jeg har halt, klipp fra forskjellige perioder som inneholder noen av de sprøeste sakene som noensinne har vært oppført på en scene. Noe av det jeg vil ha fram med denne plata er at de fleste band som turnerer i dag, store grupper, faktisk ikke spiller. Enten er det playback, eller så er det sequensere. På denne plata er det me and my men som virkelig spiller...

– Kan du nevne noe av innholdet?

– Her har du noen av sidene, på denne versjonen av "Sharleena" gjør Dweezil en solo. ("Sharleena" er en god gammel låt fra LP'en "Chungas Revenge" fra tidlig på søttitallet.)

– Det var den siste låten vi spilte på '84-turneen vår. Jeg har også noen kutt fra 1968, med originalutgaven av Mothers of Invention sammen med medlemmer av BBC's filharmoniske fra Londons Festival Hall.

– Jaha, og hva er det for noe virklig nytt du holder på med, noen synclavierplater, kanskje?

– Selvfølgelig. En er ferdigredigert allerede, men det er en god del materiale som ikke er ferdig enda. jeg har bare hatt denne i ti dager.

Zappa peker på sin digitale lydredigeringsmaskin igjen.

– Denne gir meg muligheten til å redigere en ukes jobb på en dag. Helsinki-platas seks sider ble feid unna på en dag.

Produktivitet er et nøkkelord for denne mannen. Men hvordan klarer han å få med alt? Blir det konsert på TV-showet – en gang hver uka?

– Nei, nei, nei. Det blir for vanskelig, Det er en heltidsjobb bare å ordne selve showet. Jeg har forresten ikke spilt gitar på to år, og hadde ikke klart å spille en eneste, jævlig solo nå.

– Hva er dette, hvorfor spiller du ikke?

– Det har ganske enkelt ikke blitt anledning til det. Jeg har ikke vært på turne, heller ikke trengt gitaren for å lage plater, og resten av tiden har jeg brukt på synclavieret mitt – så alle trælene er borte. Har ikke følt meg motivert.

– Så du har ingen turneplaner i øyeblikket?

– Nei, ikke akkurat nå. Det er kanskje best når alt kommer til ah, det finnes tross alt en god del band der ute som kan spille og underholde. De kan hoppe omkring på scenen osv.

– Med håret hit, glidelåsen der og ... ?

– Nettopp. La dem bare holde på, skitt au.

– Men savner du ikke konsertene?

– Jeg liker jo å spille, men selve turne-delen er ikke spesielt morsom, særlig ikke i Europa – alle hater deg fordi du er amerikansk.

– Hva! Merker du noe til det??

– Javisst. Definitivt! Ikke meg personlig så mye ... Jeg tror jeg bar klart meg unna det der "ekle amerikaner-syndromet". Men jeg vel hvordan det er fordi folka i bandet får føle det.

– Er det sant?

– Selvfølgelig er det sant! Og gutta i bandet setter ikke pris på det. Når vi drar på to eller tre-måneders turne i Europa oppstår det derfor psykologiske problemer i bandet. Gutta blir rammet av en massiv hjemlengsel, og jeg får trøbbel med å motivere dem til å yte sitt beste. I tillegg er hotellene dobbelt så dyre, maten dobbelt så dyr, reiseutgiftene to eller tre ganger så store. Alle utgifter dobles i Europa.

– Jeg er overrasket, ikke over del du sier om hoteller og utgifter, men at du og bandet blir utsatt for denne antiamerikanske hetsen du forteller om. Jeg tror spesielt folk i Skandinavia blir forundret over å høre dette.

Men sånn er det, og sånn har det vært hele tiden. Du vet, de snakker til meg på en måte og til trommisen på en annen. OK, når jeg går på restaurant så blir jeg vel bra behandlet – det eneste stedet del er noe problem, er i Frankrike.

– Hvilket du gir uttrykk for i "In France" på LP'en "Them or Us" ...?

– Akkurat! Jeg mener; alle har problemer i Frankrike så lenge de ikke er franskmenn. Det er bare sånn. Et faktum du bare må akseptere. Vel, hvis de vil ha det på den måten er det greit, da skal de få det. Man må se på det realistisk; franskmenn har et problem med selve holdninga til utlendinger. Jeg har ikke vært borti det samme verken i Italia, Tyskland eller Skandinavia. Heller ikke i Spania. Bare i Frankrike.

– Men du kom borti en del merkelige ting på Sicilia?

– Sicilia var helt annerledes. Det ble kaos fordi tre parter skulle styre showet. Først var det Mafiaen som eide fotballstadion, så var det hæren med deres kaptein, og til slutt politiet, også med egen kaptein. Noen setter i gang ett eller annet på tribunen borte ved ståplassene, jeg vet ikke hva det er, det er mørkt og vi ser ingenting. Plutselig ser jeg hvordan hæren skyter på folk med granatkastere. Faen heller, jeg ser skuddsalvene bli avfyrt. Tåreaass over hele området og politiet kaster seg inn i fighten. Ingen skjønner noen ting av hva som skjer. Soldatene bare skyter på publikum – i blinde. Men, dette er Italia, og der har jo selvsagt også publikum skyevåpen! Så plutselig er alle utenfor, drevet ut av stadion. Vi er fremdeles inne og spiller, samtidig som menneskene utafor flyr rundt og skyter på hverandre ... Dette var den siste konserten vi holdt i 1982. Jeg har en video av det, og har planer om å vise den på TV-showet mitt.

– Dette fikk deg nesten til å gi opp spillejobber, var det ikke så?

– Det gikk innpå meg, ja. Det var ingenting å gjøre, jeg kan jo ikke engang snakke italiensk. Alt jeg sa var ''Sedutte, por favore". "Vær så snill å sitt ned". Men hva skal det være godt for. Til og med gutta i bandet hadde tåregass i øynene. Man kan jo ikke be mennesker om å roe seg ned så lenge de blir skutt på. Og så brøt det ut brann på tribunen. Det var som å spille ... i en Zoo!

– Apropos katastrofesituasjoner; det er en god del amerikanske artister og rockmusikere som ikke vager å spille i Europa nå?

– Hvorfor det?

– Tja, dels på grunn av Tsjernobyl, men mest på grunn av redsel for terrorister, spesielt etter det amerikanske angrepet på Libya. Hva mener du – hadde du dratt om du hadde en turne på gang?

– Ja, men dette er min personlige mening, og behøver jo bety at jeg fikk med meg noe band. Jeg kan jo ikke tvinge noen til å bli med, og om en fyr føler at han svever i livsfare om han reiser til Europa, hva skal man si?

Intervju-teamet styrer samtalen over på farer generelt ettersom kaldsvetten fremdeles pipler i panna bare ved tanken på gærningen med geværet som vi sprang rett i armene på bare en time før vi traff Zappa. Vi uttrykker en viss forundring over at noen som bor her i byen eller i landet ellers kan føle at Europa skulle være farligere enn dette revolver-kontinentet. Zappa kommenterer:

– Man kan snakke om atomvåpennedrustning, men hva skal det være godt for så lenge man ikke kan kontrollere kjøp og salg av skytevåpen? Kan man ikke få en fyr fra å skyte en annen av religiøse eller andre grunner – ja, før man klarer å kontrollere de små våpnene – får vi nok ikke oppleve fred på jorda. Alt de kan gjøre er å garantere ikke å sprenge i filler større områder, men det vi ser i Beirut nå kommer til å skje igjen. I Virginia kan du gå inn i butikken, vise fram sertifikat – så kan du kjøpe pistol. Den ligger der ved siden av tunfisken. Bare vis fram sertifikatet. Aldersgrensa for å få sertifikat er femten, så vidt jeg vet.

Los Angeles, der vi befinner oss og hvor Zappa bor, er en farlig by. Jernporten utafor huse; hans sier sitt. Men han bor her, sier han, av praktiske grunner. Vi lurer på om det ikke til og med kan stemme at han henter inspirasjon fra denne kjempe-amøben av en by?

– Nja ... er det noe jeg blir inspirert av, så er det TV. Og det jeg ser på er nyhetene. Jeg prøver å holde meg ajour med det som skjer.

–– Noen spesiell stasjon?

– Jeg ser på alle, ettersom ingen av dem er til å stole på. Man må filtrere alt stoffe; og prøve å lese mellom linjene. Dessuten sjekker jeg ut en god del "talkshows" or sånne saker. ABC's nyhetsmagasin er interessant. Men ABC eies av et selskap som heter Capitol Industries. Og den største aksjeeieren i det selskapet er en person som heter William Casey.

– Og han er ...

– Sjef for CIA!

– Og de holder alle til i Virginia?

– Jepp.

Zappa følger unektelig med på hva som foregår. Han kommer med stor sannsynlighet til å gjøre et så giftig TV-show som han har antydet. Hva slags publikum ser han for seg?

– Hvem som helst som er blitt lei all dritten. Det er ikke et spørsmål om alder, det kan være hvem som helst. Et av de mest karakteristiske trekkene ved det amerikanske folk er at brorparten ikke stemmer ved valgene. Det er liksom om å gjøre ikke å gå alt for mye til venstre eller høyre. Den store klumpen i midten bare sitter der og holder kjeft. Det er en viss grad av sannhet i del "Tause Majoriteten"-syndromet; folk sitter stille og horer på all skitt-kastings mot dem. Prat, prat, prat og atter prat. "La meg være i fred!" "La meg være i fred, for helvete! Jeg vil leve mitt liv og gjøre mine egne saker!'' I bunn og grunn tror de ikke på hva politikerne sier. Politikerne på sin side drar alltid fordel av deres taushet, og setter opp opinionstall som viser at amerikanerne mener ditt og amerikanerne gjør datt. Men tenk det gjør amerikanerne ikke, de undersøkelsene er bløff. Bullshit. Se deg omkring; middelklasseborgeren i Amerika vet ingenting om politikk, hun har overhodet ikke satt seg inn i det. Hun vil ha bil, et hus, hun vil at ungene skal få det bra, vil tjene noen penger, og vil ikke betale skatt. Om mulig vil hun ha båt. Middeklasseborgeren vil gjøre sine egne greier og driter totalt i resten. Det eneste hun bryr seg om er sin egen fysiske komfort og at ingen trenger seg inn på privat område.

Nå er det jo sånn at for mange er Zappa kjent som en person som ikke kvier seg for å være ekstremt hard eller kynisk i sine betraktninger av USA På mange kanter blir han betraktet som en helt for sin påståtte antiamerikanske holdning. Hva mener han om dette bildet av seg selv?

– Mange syns jeg er fordi de opplever del jeg sier som anti-amerikansk. Men det er ikke riktig: Det jeg sier er ganske enkelt fakta, det er som journalistikk. Hvis jeg ser noe sprøtt, så forteller jeg om det. Hadde jeg bodd et annet sted, så hadde jeg gjort akkurat det samme der, det er et spørsmål om å observere. Men ideen om at jeg skal være spesielt ekkel mot amerikanere er fullstendig gal. Jeg er amerikaner, og jeg er absolutt fornøyd med å være amerikaner. På den annen side syns jeg ikke Ronald Reagan er noen spesielt eksemplarisk representant.

DDet seneste epos Zappa har overlevert sitt publikum, som naturligvis kunne mistolkes som anti-amerikansk, er LP'en "Frank Zappa meets the Mothers of lnvention", Den inneholder den 12 minutter lange låta "Porn Wars", en låt der Zappa blander lydbandopptak fra forhørene i Senatet om skadevirkningene av rock-lyrikk med ny, spennende elektronisk musikk til et skremmende collage over stemningen i dagens USA. Vi snakker om den, og jeg påpeker at det var med en viss forbauselse jeg så han ga ut en europeisk versjon av LP'en, uten dette sporet. Hvorfor det?

– Originalen du fikk tak i var en USA-import?

– Javisst.

–– OK, grunnen til al jeg tok bort denne låta, hvilket helt og holdent var min be slutning, var at den inneholdt en masse snakk.

– Snakk og snakk, det har vi vel hort for og forstått. LP'en "We're only in it for the Money" er da også full av snakk, og skiller seg vel ikke så mye fra denne nye LP'en i konseptet?

–– Den skiller seg virkelig ut fra den nye LP'en. Jeg tenkte at om jeg var en europeisk kunde og bladde opp masse penger for ei skive, og ville ha musikk – hvilket ikke er tilfelle med "Porn Wars" – så ville jeg bli temmelig skuffa ... jeg mener; hvis jeg skulle være nødt til å måtte høre på tolv minutter amerikansk politikk ... Dette er grunnen til at jeg tok den bort og dyttet inn andre låter i stedet. Du vet det største publikum vi har i Skandinavia er i Norge. "Bobby Brown", vet du. Altså, en fyr som blir fan på grunn av "Bobby Brown" kommer ikle till holde ut tolv minutter av senator Hollings tale på ubegripelig dialekt. Det er ikke bare et spørsmål om engelsk her.

Zappa demonstrerer en slags ubegripelig nasal midtvesten-grynting.

– Få høre – er du enig?

– OK, jeg forstår hva du mener, men mange av dine fans snakker og forstår engelsk helt utmerket. De har fått trening etter hvert, ikke minst gjennom dine tidligere produkter. Alle som begynte å høre på deg når de kom over de gamle platene dine er forberedt på en måte De har hatt nærmere tjue år på seg.

– Ja, ja, neste gang skal dere få plata i samme utgave som i statene. Jeg trodde bore at jeg hadde gjort alle en tjeneste ved åta bort den låra. Jeg vet jo at om man vil ha originalen, så finnes den på import.

– Selvfølgelig. Jeg snakker ikke akkurat for "Bobby Brown"-fansen.

–– Nei, akkurat, de folka er ganske enkelt ikke interessert. Jeg har sett dem danse; jeg var på noen diskotek i Norge akkurat da "Bobby Brown" var en hit der. Det var helt utrolig: De spilte plata, og folk danset til den. Jeg bare sto der og tenkte: "Vet folka hva sangen handler om? Vet de hva som foregår her?" Altså ...

– Akkurat. Du fikk en utmerkelse for den låta i Svense også, den ble valgt til årets single.

– Ja, det var den største singlen i CBS' historie. En annen merkelig ting med den tåta var at etter den ble en hit i Skandinavia ringte min daværende manager opp CBS-kontoret i Tyskland, og sa: "Hvorfor ikte slippe den her også? Siden den ble en hit I Skandinavia, kan den kanskje bli en hit her også?" De ville ikke gjøre det, de kranglet og kranglet. Til slutt fikk han dem til å gå med på det, og gjett hva som hendte ... Det ble en kjempehit i Tyskland – helt til en intelligent gentleman besluttet seg for å oversette teksten og lese den opp i radioen. Etter det ble den aldri spilt mer.

Zappa har tilhørere overalt. Jeg benytter anledningen til å fortelle ham at han har mange fans i Sovjet, men at platene hans bare forekommer ytterst sporadisk. Det meste blir distribuert fra fan til fan på kassett. Zappa lyser opp, og forteller:

–– Åh, du kommer til i elske denne historien! Jeg var i Denver, Colorado, og bodde på et hotell under et annet navn. Plutselig får jeg en telefon fra kontoret mitt, de forteller at det er en fyr i Moskva som forsøker å nå meg. Det dreide seg om en fan som ville spørre meg om når jeg skulle komme til Sovjet og spille. Han hadde ringt Barkin-Pumpkin-kontoret (Zappas plateselskap) fra et eller annet postkontor i Moskva, og nå ville han snakke med meg. Jeg ga klarsignal til kontoret om å gi fyren telefonnummeret til hotellet i Denver. Det var merkelig å snakke med ham, du vet, det må jo ba vært midt på natta der borte, og jeg kan ikke engang begynne i tenke på hvor mye den samtalen må ha kostet ham ... "Hallo, hvordan står det til? Jeg heter Blablabla .... " – du vet – elleve stavelser langt!

Det ville vel vært naivt å tro at Zappa Ikke skulle ha planene klare for hvordan han skulle kunne nå fram til publikumet l Sovjet. Han forklarer:

- Hør på dette. I videosignalene som går opp til satellitten er det to, kanskje tre, bånddeler som ikke er fylt med informasjon. På disse kan man lagre annen informasjon. Altså, jeg er i gang med å forberede første skritt mot en satellitthistorie på 24 timer pr. døgn. OK! Hvis jeg kan få det til å virke, så er det mulla for meg i slenge inn et stereosignal på videobåndet. Dette signalet kan man ikke plukke opp på en vanlig radio, du må bruke et spesielt apparat med decoder. Om jeg nå kan gjøre en avtale med en koreansk produsent om i lage en sånn radio som bare plukker opp denne stasjonen, hva tror du denne avtalen blir verdt?! Problemet med Europa er at det er vanskelig å få inn en bra radiostasjon. Kringkastingen sender, hva er det, tre timer rock pr. uke, og dessuten med visse restriksjoner; så og så mye må være lokalt stoff. Altså kan man bare få høre litt amerikansk rock. Med dette lille apparatet kan du høre så mye rock du bare vil. Fireogtjue timer i døgnet, med reklame og alt! Tror du det hadde vært noe å ta med inn i Sovjet sammen med alle jeans'en?

Dette er ytterligere en ide Zappa får som henger sammen med det som opptar tida hans i øyeblikket. TV-showet.

– Du, dette TV-showet, si det blir en suksess og en hel haug av managere står i kø for å få sine grupper innfor å spille ... ?

– I mitt TV-show ... Jeg tror neppe managere kommer til å ville søke om å få med gruppene sine på dette. Showet blir alt for kontroversielt. En fyr som er manager for et band, og som vil tjene masse penger på dem vil ikke være kontroversiell. Han vil ikke komme i nærheten av mitt show. Prince skulle vært med meg til forhørene i Senatet. Alle skulle vært der, men managerene sier: "Ikke dra dit! Bland dere ikke inn i det deri" Nei, ingen band vil komme i nærheten av dette showet.

Rockesensuren med PMRC (Parents Music Resource Center) i spissen har blitt ganske så flittlg skrevet om i skandinavisk presse. Zappas navn og bilder har forekommet i sammenheng med dette. En gruppe innflytelsesrike damer, gift med senatorer fra bibelbeltet i USA's sydstater; klare religiose undertoner blandet med moderne, ekstreme mornalprekner fra det ekstreme høyre. Et av organisasjonens hjertebarn er å sette advarsels-lapper på plater de mener inneholder "Forherligelse av dop, sex og alkohol".

- Hvordan er ståa i øyeblikket?

FFra mai til september '86 kjørte de en kampanje hvor de fylte media med skrekkpropaganda. F.eks. at rockmusikk forårsaker mord, voldtekt, incest – absolutt alt som er galt, og dette er belt sant. Dette er hva de gikk ut og sa, uten noen form for bevis. Den 19. september ble kampanjen tatt opp i senater av "Komiteen for vitenskap, handel og kommunikasjoner", et fullstendig absurd forum. Emnet har ingenting der å gjøre. Det dreier seg ikke verken om vitenskap, handel eller transport, eller hva? Så hvorfor ble det behandlet der likevel? Fordi fem av mennene til fruene som signerte originaloppropet sitter I denne komiteen! Dette var den største mediabegivenhet i senatets historie. Trettifem video-team og femti fotografer hadde de der. For hva? For ingenting! Sånn er det, men de har hatt en viss suksess. Nå har de begynt å merke platene, og butikkene nekter åra inn visse plater.

– Du mener at del allrede nå finnes plater som er merket, til tross for al det ikke er noen lov som sier at der skal være sånn?

– Javisst er merkene der. Saken er den al enkelte band begynte å sette på merker på platene sine allerede for det var laad noen bestemmelser. Det første bandet var såvidt jeg vet et fra Phonogram, som gjorde det fordi de antok det ville øke omsetningen på plata.

Zappa maler et bilde av en bransje der redselen for å bryte med normen og den i øyeblikket sterkeste strømmen kan få større konsekvenser enn før. Folk er redde for å være annerledes, men det inntrykket kan man ikke si Zappa gir av seg selv, snarere tvert imot. For å gi et eksempel på dette forteller han om en annen av hans "ville" planer for det kommende TV-showet:

–– En annen ting jeg har tenkt å kjøre på showet er ... vet du hvem Vitalij Chekin er?

– Nei ...

– OK, han er annensekretær i den Sovjetiske ambassaden i Washington DC. En ung fyr, firkanta briller. Det var ham de plukket opp for å diskutere hva som skjedde Tsjernobyl i senatet. Har dere ikke sett ham på TV? Han var hell fantastisk. Enorm! Han fikk dem til å framstå som drittsekker ...

–– Å ja, var det HAN ...

– Nemlig. Ingen vet hva han heter, men alle roper "Han, ja!" Han er ordentelig stjerne nå. Da ulykken skjedde i Tsjernobyl var det en "Clever Guy" i senatet som rant ut at han ville korsfeste en russer. En eller annen inviterte denne unge sekretæren til senatet for å svare på spørsmål; en eneste russer mot alle disse PR-kåte kongressmennene. De stilte spørsmål av typen: ''Vi har hort at antall døde er langt overskrider de offisielle tall og at matlagrene er ødelagt. Hvordan tror du dette vil innvirke på den amerikanske eksporten av hvete til Sovjet?" Hvorpå fyren svarer: "Vel, det virker på meg som om dette spørsmålet ikke blir stilt av humanitære årsaker." Helt fantastisk! En mann alene mot alle de andre. Han mistet aldri tålmodigheten – he didn't sell out – han bare satt der og sa: "Sånn og sånn er det." Og han var veldig morsom og fikk disse typene til virkelig å framstå som drittsekker, hvilket de da også er.

Du vet, folk ødelegges av striling der borte, og her sitter en mann og lurer på om amerikansk hveteeksport kan dra nytte av det! Hvis sånt ikke er ekkelt amerikansk, da vet ikke jeg! Nå har denne fyren vært med på en del "talk-shows" etter dette, og ettersom jeg virkelig liker karen, kan jeg tenke meg å gi ham noen minutter hver dag, som f.eks.: "Du så nyhetene idag, Vitalij, har du noen kommentarer?"

– Vil ikke dette innebære problemer for din del?

– Hvordan det?

– Jamen, en russer i ti amerikansk TV-show, en skulle tro visse grupper med spesielle ideer ville ...

– Jeg tar gjeme den sjansen, bare has har lyst. Men det er klart, jeg skulle jo også spørre om hvorfor de ikke kan sende mine show i Sovjet. Jeg er ikke interessert i russisk politikk. Men det interesserer meg at når en amerikaner tenker på en russer, da er det som om han tenker på en seriefigur som ble oppfunnet nettopp for dette formål. Man kan nedruste si myt man vil, men om man hater noen man ikke engang kjenner, hvordan skal man da kunne leve? Hvor er realismen? Her harv, en kar som slår igjennom hos det amerikanske publikumet. Han ser streit ut, snakker perfekt engelsk, det finnes ikke noe snusk rundt ham, han kommer ikke til å hoppe av neste onsdag, han er fullstendig russisk og elsker sitt land. Jeg vil ikke se ham hoppe av, jeg vil se ham ta over for Gorbatsjov. Han er den typen jeg gjerne skulle se i den stillingen. Han ser ut som om han ikke er gal.

Tredje og siste del av dette intervjuet kommer i vårt februar-nummer. Her snakker Zappa om "Thlng-fish", om musikk han skriver til "det giftigste, satiriske stykket siden Lenny Bruc:e", om 25 tlmer gitar-solo og om Iraksk TV ...